En grenseløs arroganse

I etterkant av at både Raymond Johansen og Per Rune Henriksen stemte for en åpning av Lofoten, Vesterålen og Senja på Arbeiderpartiet sitt landsmøte tok de seg bryet med å besøke Havforskningsinstituttet. Her fikk de framlagt resultatene av KILO-rapporten. En rapport som Regjeringen, ved fiskeriminister Lisbeth Berg Hansen, bestilte og som omhandler viktigheten av havområdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja.

Dette var en rapport som kom i god tid før AP sitt landsmøte, men som ingen av dem engang ville ta i, i forkant av landsmøtet deres. Den ble forbigått i stillhet, lagt fram på et møte uten noen representanter fra Regjeringen. Hvorfor? Resultatet var vel ikke helt det Raymond Johansen og resten av AP-ledelsen håpet på. KILO-rapporten bygger bare enda mer opp under hvor viktig havområdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja er. 

Derfor blir det toppen av arroganse og ignoranse når Raymond Johansen nå tar turen til Havforskningsinstituttet. For så å lire av seg: «Det viser at det er utfordringer knyttet til en oljeutvinning i dette området. Det er veldig betryggende da at vi har så sterke fagmiljøer».

Om Johansen hadde brydd seg om fagmiljøene hadde han stemt mot en konsekvensutredning, de er alle samstemte i sitt nei til åpning av disse havområdene. I stedet gir han nå heller fiskerne all skyld for bestandsutviklinga i Nordsjøen:

«Jeg er rett og slett litt forbanna over at fiskerne slipper for lett unna i nedfisking av fiskebestandene».

Herrefettegud, er det første som slår meg. Heldigvis ordlegger Harald Østensjø, avdelingsleder i Fiskebåt, seg langt bedre enn meg:

«Hadde partisekretæren søkt informasjon og kunnskap om de historiske utfordringene i Nordsjøen, så hadde han aldri sagt dette. Det føyer seg bare inn i Aps maktarroganse, og han burde visst bedre»

Og det samme gjør lederen i Fiskeribladet fiskaren. Jeg sier meg hjertens enig:

«Vi mener det er synd at Aps partisekretær uttaler seg mot bedre vitende, og det kan virke som om Ap er villig til nok en gang å ofre fiskeriene til fordel for oljeindustrien.»

Det går en grense, også for norsk oljeindustri!

Under er appellen jeg holdt på årets 1.mai-markering på Youngstorget. 

—-

Kjære alle sammen - Gratulerer med dagen!

Akkurat nå når vi er samlet her, for å markere arbeidernes internasjonale solidaritets- og kampdag, settes en ny verdensrekord. For første gang i historien når CO2-innholdet i atmosfæren 400 ppm. Et tall som kanskje er vanskelig å forholde seg til, men som kan oversettes i enda flere naturkatastrofer, at tilgangen til rent drikkevann forringes for mange millioner mennesker, at avlinger ødelegges og at mennesker over hele verden blir truet på livet. Derfor må arbeidernes dag også bety solidaritet med verdens fattigste og med framtidige generasjoner.

Klimaendringene er den største utfordringen verden står overfor i dag. De er altomfattende og grunnleggende usolidariske. Gjennom flere tiår har vi i de rike landene tjent oss rike på å pumpe opp og brenne fossile brensler som fører til katastrofale endringer i sør. I solidaritet med verdens fattigste er det på tide at vi legger om kursen. Og det er på tide vi åpner opp øynene for alle mulighetene det gir oss. Lavutslippssamfunnet er ikke noe kjipt, hvor arbeidsplasser forsvinner og vi blir tvunget over på lavkarbo-diett. Nei, lavutslippssamfunnet er det motsatte. Der har vi renere luft, flere arbeidsplasser, bedre framkommelighet, sikker mat, en rik natur - alt vi trenger for å leve gode liv!

Likevel ser det ut til at Norges største forurenser slipper unna den klimadugnaden som alle må være med på, om vi skal ha sjans til å løse klimaproblemet. Jeg fatter det ikke. Hvorfor er det slik i norsk klimapolitikk at de som forurenser mest, og som har mest penger, er de som slipper billigst unna?

11. mars 2011 vant vi nok et slag om Lofoten, Vesterålen og Senja. I løpet av det siste tiåret har vi vunnet denne saken ikke bare en gang, ikke to ganger, ikke tre ganger, men fire ganger! Men nok en gang står slaget om Lofoten, Vesterålen og Senja. Det er ikke bare en miljøsak, som handler om unik natur og sårbare havområder. Den handler også om vi er villig til å ta klimaansvar, eller om tut og kjør politikken for oljeindustrien skal fortsette.

Både Jens Stoltenberg og Erna Solberg sier at de tror på menneskeskapte klimaendringer, likevel er det liten vilje å oppdrive til å gjøre noe med Norges største forurenser - oljeindustrien. I stedet vil de slippe dem inn i de mest sårbare havområdene våre, som produserer mat til hele verden. Det er på tide det settes grenser for norsk oljeindustri, og den grensa går sør for Lofoten.

I dag markerer vi solidaritet med arbeidere verden over. Men det er lite solidaritet å oppdrive når fagbevegelsen krever nye letearealer til oljeindustrien. Roar Flåthen har sagt at om han var nordlending ville han synes det var jævlig urettferdig om det ikke ble satt i gang en åpningsprosess  av havområdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja: Vel, Roar Flåthen. Jeg er nordlending og sier som flertallet i nord: nei til oljeboring utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja.

Samtidig må vi ikke bli narra til å tro at en samla fagbevegelse støtter Flåthen i hans utspill. LO i Oslo har sammen med Fagforbundet og NTL krevd at LO Kongressen sier nei til en åpning av disse områdene. Av hensyn til sårbar natur, men ikke minst av hensyn til verdens fattigste. Det er de jeg heier på.

Verdens klimaforskere er samstemte i at klimaendringene vi nå er vitne til er menneskeskapte. Det legger et enormt ansvar på oss. Samtidig betyr det at der vi tidligere har feilet kan vi nå finne løsninger. De løsningene vil kunne gi oss 100 000 nye grønne klimajobber. Dersom industrien vår går i bresjen for å løse klimaproblemene vil det også være de som vil sitte på teknologien, kompetansen og erfaringene som resten av verden trenger. Mulighetene er med andre ord uendelige - dersom vi tør å satse og skape arbeidsplasser som er en del av løsningen på klimaproblemet.

Kjære alle sammen. Gratulerer med dagen, jeg håper den kan bli brukt til å markere solidaritet med de som trenger det mest, med de som står på frontlinjen i en verden som endres av klimaendringene. Det gjør vi best ved å sammen kreve en ny kurs i norsk klimapolitikk som setter en klar grense for norsk oljevirksomhet.

Tusen takk for meg - og god 1. mai

Kjære Arbeiderpartiet

I helga er dere samlet til landsmøte på Oslo kongressenter. Samtidig er 200 ungdommer fra Natur og Ungdom samlet til vårkonferanse på Nordseter skole. I morgen møter vi opp utenfor landsmøtet deres. Vi ber kun om en ting: Si nei til konskevensutredning av Lofoten, Vesterålen og Senja. 

I sin tale til dere i går sa statsminister Jens Stoltenberg at “Vi skal investere i kunnskap og forskning. I framtid.” Kjære Arbeiderpartiet. Kunnskap forplikter. Gjennom mer enn et tiår har havområdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja vært gjenstand for en av de mest omfattende kunnskapsinnhentingene i historien. Det er inget annet havområde vi vet så mye om, som nettopp områdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja. Kunnskapen har blitt samlet gjennom en utredning av helårig petroleumsvirksomhet utenfor Barentshavet - Lofoten, gjennom to forvaltningsplaner og gjennom en kunnskapsinnhenting om mulige ringvirkninger av olja. Og ved hver eneste korsvei har statens egne miljøetater sagt nei til oljeboring i Lofoten, Vesterålen og Senja. Risikoen er  for stor. Konsekvensene vil kunne være så alt for dramatisk til at det er verd den risikoen.

Derfor blir jeg så sint, her jeg sitter ved kontorpulten min et steinkast fra landsmøtesalen deres, og følger landsmøtedebatten deres over nettet. Tor-Arne Strøm og Siv Dagny Larssen Aasvik fra Nordland AP spyr ut røyk og tåke i oljedebatten. Larssen Aasvik har sagt til Aftenposten at “Til de som tviler, vil jeg si at uten kunnskap kan man hverken si ja eller nei”, Strøm tegnet et bilde av Nord-Norge hvor oljeboring utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja er den eneste måten å skape vekst på. Hører dere hva dere selv sier? 

Siv Dagny Larssen Aasvik: har du i det hele tatt, tatt deg bryet med å lese all den kunnskapen som er på bordet? Har du lest forvaltningsplanen? Når Havforskningsinstituttet, Polarinstituttet, Direktoratet for naturforvaltning, Klima- og forurensingsdirektoratet og Fiskeridirektoratet alle advarer mot oljeboring i disse områdene er det jo en grunn til det. Kunnskapen sier nei! Og vi har kunnskapen! Så ikke en gang prøvd deg på å si at vi ikke vet nok til å si nei. 

Jens Stoltenberg sa i sin tale til NHO sin årskonferanse følgende om Lofoten, Vesterålen og Senja: “Man kan vanskelig ha mer kunnskap for å bestemme seg”. Så når dere på søndag skal stemme over Lofoten, Vesterålen og Senja sin framtid, så gjør det på en ærlig måte. Ønsker dere oljerigger i disse områdene, eller ikke? Om svaret er nei, kan dere bare gjøre en ting: stem mot konsekvensutredning. Stem mot dårlige kompromiss. De av dere som er skeptisk til oljeboring i disse områdene spiller et svært risikabelt spill dersom dere sier ja til konsekvensutredning.

Dere sier dere er opptatt av framtida. Men da ber jeg dere lytte til oss som representerer framtida. En ting er Natur og Ungdom, og de 6500 medlemmene vi har. Noe annet er deres egen ungdomsorganisasjon, som alle tidligere AP-statsministere har hatt sine barndomsbein i, som flere av dere er vokst opp i. AUF sier nei. De sier nei til konskevensutredning. Nei til dårlige kompromiss. De sier ja til Nord-Norge. Hvordan i alle dager kan dere ignorere dem? Hvordan kan dere ignorere oss? Det er vår framtid dere vedtar. Har dere glemt det? 

Dersom dere nå sier nei til åpning av Lofoten, Vesterålen og Senja, slutter dere rekker med samarbeidspartene deres i Senterpartiet og SV. Da vil dere kunne gå inn i valgkampen å si at dere er det eneste regjeringsalternativet som kan garantere framtiden til Lofoten, Vesterålen og Senja. Over 50 prosent av befolkninga i Nord-Norge er mot en åpning av olje- og gassaktivitet i disse havområdene, kun rundt 30 prosent sier ja. Med andre ord har dere alt å vinne på dette. Hvorfor tør dere ikke gjøre det? 

Kjære Arbeiderpartiet. Jeg har så lyst til å ha troa på dere. Jeg har så lyst til at alle de pene ordene dere bruker når dere snakker om klima, miljø, bærekraftig forvaltning og føre-var prinsippet skal bety noe. At det ikke bare er pene ord og runde formuleringer, men praktisk politikk. Jeg har så lyst til at Norges største parti skal ta klimaansvar, miljøhensyn og foreta beslutninger som framtidige generasjoner kan se tilbake på og være stolte av. Jeg har så lyst til å gå inn i en valgkamp å skryte uhemmet av dere. 

Det er deres valg i helga. Men i september er det folkets valg. Om dere ignorerer kunnskapen, ungdommen og framtida lover jeg dere bråk hele valgkampen. Men om dere lytter til oss, til AUF, til fagetatene, vil vi gå inn i en valgkamp som kommer til å bli historisk. Da vil vi ikke dele ut visne roser på stand, istedet vil vi si at dere tok miljøansvar. Og at dere er en del av løsninga. Jeg har så uendlig lyst til at dere skal gjøre det rette.

Godt landsmøte. 

Hilsningstale for #SVLM

I dag holdt jeg hilsningstale for SV sitt landsmøte. Tema var selvfølgelig Lofoten, Vesterålen og Senja. Samme dag kom nyheten fra AUF om at tre AP-fylkeslag i dag har vedtatt at de går mot konsekvensutredning. Sinnsykt bra! Under er talen til SV sitt landsmøte

—-

Kjære SV - Tusen takk for invitasjonen til å komme hit i dag for å hilse dere.

Da jeg stod på denne talerstolen for ett år siden gratulerte jeg dere med dagen. Da var det 1 år siden vi sammen vant Lofoten, Vesterålen og Senja. Men.  Kjære SV. Nå står slaget igjen. Vi står nok en gang overfor en av de største miljøsakene i vår tid. Spørsmålet om oljeboring utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja. Jeg skulle selvfølgelig ønske vi hadde sluppet en omkamp, at vi kunne gått inn i en valgkamp uten å måtte kjøre fram denne saken. Men, kjære dere. Den muligheten har vi ikke. Nok en gang må vi sammen mobilisere kreftene og folket - og vi må vinne. Og vi ser jo at det nytter. I dag sa både Akershus, Møre og Romsdal og Aust-Agder AP nei til åpning. Det kaller jeg en god start på søndagen!

Vi har vunnet denne kampen fire ganger siden 2001. De to siste gangene med dere i Regjering. Og det skal dere ha tusen takk for. Samtidig skulle det jo bare mangle, å åpne for oljeboring utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja vil være å gå baklengs inn i framtiden. 

Enkelte forsøker å si at spørsmålet om oljeboring utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja er en symbolsak, uten verdi. Det er det største tullet jeg har hørt. For dette handler ikke om symboler. Denne saken representerer et veivalg for nasjonen vår. Et verdivalg.

Lofoten, Vesterålen og Senja er ikke bare en miljøsak som handler om unik natur, korallrev, spekkhoggere og sjøfugler. Det handler om hva vi skal leve av i framtida, om hvilke næringer som skal ha forrang. Er vi virkelig forberedt på å risikere 6500 arbeidsplasser innenfor reiseliv og fiskeri i Lofoten, Vesterålen og Senja til fordel for usle 400 oljearbeidsplasser fra Namsos til Tromsø? Er det sånn at den eneste måten å skape vekst i nord på er å ha en oljeindustri på stadig frammarsj nordover? Selvfølgelig ikke. Ha litt mer troa på oss nordlendinger enn som så. Vi er beinharde folk, og visst pokker er det liv laga i nord, også uten en oljeboring utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja.

Men denne saken handler også om vi skal ta klimaansvar. For dersom vi faktisk tror på klimaendringene må vi også ta konsekvensene av dem. Det handler om solidaritet med verdens fattigste og med framtidige generasjoner. Vi vet at dersom vi skal hindre de mest katastrofale klimakonsekvensene må 75 prosent av verdens kjente fossile ressurser bli liggende under bakken. Dersom ikke vi, verdens rikeste land, har råd til å la de bli liggende, hvem har det da? Og dersom det ikke er de mest sårbare områdene vi skal la være uåpnet for oljeindustrien, hvilke områder er det vi skal skåne da?

Debatten om Lofoten, Vesterålen og Senja handler ikke om å svartmale oljeindustrien og de som jobber der. Det har den heller aldri gjort. Jeg kan være den første til å si at jeg er glad vi fant olje for 40 år siden. Det er det som har gitt oss gode skoler og helsetilbud. Men vi lever ikke lenger i 1969. Tidene har forandret seg. Klima har forandret seg. I et forsøk på å få med seg fagbevegelsen på laget er det noen som har tatt til orde for å frikoble oljeindustrien fra klimaansvar. Det er en feilslått taktikk som vi ikke kan godta. Oljeindustrien er Norges største forurenser.  Produktet de leverer er i ferd med å endre verdens klima dramatisk. Å poengtere dette er ikke å svartmale, det er fakta faen.

For noen uker siden tok vi med oss Audun til Lofoten, sammen med de andre partilederne som sier ja til Nord-Norge og nei til oljeboring utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja. Vi gjorde det for å vise at i denne saken står vi samlet, på tvers av partier, på tvers av blokker. Det er en tur jeg kommer til å huske lenge, og det er ikke fordi Audun fikk en storfangst, den seien du fikk var vel i grunn ganske liten, særlig sammenligna med torsken som Bård Vegar dro opp utenfor Lofoten noen uker før deg. Nei, jeg kommer til å huske det fordi det var historisk at en så bred allianse av politikere var samlet og at det møtte opp over 200 mennesker på et folkemøte i Ballstad en onsdag kveld. Jeg skulle ønske dere alle sammen hadde fått opplevd det.

Knut Arild innrømmet at han ikke visste om Gud var for eller mot oljeboring, men han selv er sikker i sin sak. Trine var overbevist om at vår herre har utstyrt oss med en smal sokkel utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja, med vett i skallen og med verdens største torskebestand nettopp fordi vi i alle fall her skal holde oljeindustrien unna. Og Audun forsikra forsamlingen om at SV ikke vil svikte i denne saken. Det er et løfte jeg tror på.

For selv om media forsøker sitt beste i å lage saker på ultimatum eller ikke, så er det helt uinteressant. Jeg vet at dere ikke vil svikte Lofoten, Vesterålen og Senja. Hvorfor vet jeg det? Fordi vi ikke kommer til å godta det. Folket kommer ikke til å godta det.

Det er de store partiene som er motstanderne vår i denne saken, og dersom landsmøtet til Arbeiderpartiet lytter til feil Pedersen, så er det storebror i Regjering som er motstanderen. Her må dere være krystallklar. Selv om du, Audun, og Helga sikkert er perlevenner på fritida, så må dere gruse Arbeiderpartiet i debattene. Dere må avkle de store og runde formuleringene deres, som skrittvis og kunnskapsbasert tilnærming. Dere må vise at på tross av at SV sitter i Regjering med Arbeiderpartiet, så er det helt uaktuelt å åpne disse områdene for oljeboring. 

La meg til slutt få avslutte med å takke dere for at dere ikke surner når vi kjefter på dere. Det kommer vi til å fortsette med i framtiden om dere ikke leverer. Men samtidig får dere jo skryt når det er fortjent. For noen dager siden ga dere oss beskjeden vi lenge har ventet på. Et nei til sjødeponi i Førdefjorden i denne runden. Og selv om det er en midlertidig seier, så er det likevel en seier. Og jeg kan ikke se noen grunn til at vi skulle tape den i neste runde. Derfor vil jeg veldig gjerne at både Bård Vegar og Audun nå kommer opp på scenen. En seier fortjener champagne. Men det er jo søndag i dag, og etter å ha hørt debatten deres i går om skjenketid, så endte vi på alkoholfri sjampis. Men når vi på nytt vinner Lofoten, Vesterålen og Senja, da skal vi skåle med ekte champagne! For Lofoten, Vesterålen og Senja får de aldri!

Partiledere mot oljeboring

De siste dagene har vi hatt med oss partitoppene på tur i Lofoten, og til tross for mange ulike politiske skillelinjer har vi fått dem til å være hjertens enig i en sak: Lofoten, Vesterålen og Senja får de aldri!

Her er oppslaget fra Dagens Næringsliv og Dagbladet i dag, og her ligger innslaget fra Dagsrevyen. Og sjøl om vinklinga til NRK er idiotisk, som tar utgangspunkt i denne ultimatumdiskusjonen som kun journalistene er opptatt av, så er jeg skrekkelig fornøyd med turen. Vi har samla toppene fra seks partier, på kryss av blokkgrenser. Og sammen har vi fått til en samla front for et oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja

Endelig opptelling på folkemøtet i går var forøvrig over 200 stk! I dag går turen videre til Aalan Gård på Bøstad.